19-20/11-2022

Rapport fra møteplassen «Kunsten som frigjører av det ordløse»

Takk til Oslo Kommune for tilskudd til vår møteplass, utstilling og kosertforestilling, og til Fritt Ord for støtte til panelsamtalen på kunstens premisser.

Og takk til alle som deltok, på utstillingen, på scenen, i panelsamtalen og i publikum!

Last ned flyer her

Lørdag 19. november klokken 11.45 åpnet dørene til Gamle Raadhus Scene, i Christianias eldste rådhus som ble oppført i 1641. Publikum ankom til Fantasia Sopra Laudi spilt av Kristin Værholm på en cello fra slutten av 1800-tallet. Senere spilte hun barnesangen Fader Jacob, og fremførte teksten så vi forsto den med litt mer innsikt.

Stoler var satt frem til publikum. Selv om vi tredoblet antallet underveis måtte noen stå. Lokalet var fullt.

Da roen senket seg, tok Hilde Hannah Buvik over scenen. Med André Bjerke sitt dikt «Kunstneren» ga hun en tydelig ramme for helgens arrangement «Kunsten som frigjører av det ordløse».

I høyere grad enn fornuftige mennesker aner
er kunstnerne folkets nødvendige sanseorganer.
Hvis kunsten ble tatt fra et folk,
ble dét som å rane dets øyne og ører,
dets hud, dets nese og gane.

Fra «Kunstnerer» av André Bjerke

Hilde Hannah Buvik var også med på planlegging, administrasjon og organisasjon som en kunstnerisk veileder og konsulent.

Vi var så glade for at Marianne Lind holdt åpningstalen. I 2006 fikk hun kongens Fortjenestemedalje i gull, og hun mottok St. Halvard-medaljen i 2017 for sin modige og banebrytende innsats gjennom over 30 år for incestutsatte.

Talen var varm og solid. Den var følsomt basert på hennes personlige erfaring og lange faglige kompetanse som gestaltterapeut og kriminolog.

Hun fortalte om hvordan hun, sammen med Inger Gilje, grunnla Nok.Oslo – senter mot incest og seksuelle overgrep (tidligere SMI) i 1986. De hadde et ønske om et støttesenter hvor de kunne motta hjelp til å arbeide med sine egne overgreps-historier og hvordan de preget livet, men det fantes ikke.

SMI – Støttesenter Mot Incest Oslo var det første incestsenteret i Norge. Behovet for gode hjelpetilbud til utsatte og pårørende viste seg tidlig. Andre byer tok selv initiativ til lignende sentre, og i dag er det 22 hjelpesentre over hele landet.  Denne hjelpen skal være en rettighet for alle berørte, både utsatte og pårørende.

Mariannes fortelling rørte publikum til tårer, beundring og dypere forståelse av det verdensproblemet seksuelle overgrep mot barn er.

Hun nevnte også noe om hvordan kunsten er like viktig for mennesket som leken er viktig for barnet. Og siterte til slutt André Bjerke:

Driv kunstneren ut: all lek vil du dermed fordrive,
og mister du evnen til LEK da mister du LIVET.

Fra «Kunstneren» av André Bjerke

Den Fritt Ord støttede panelsamtalen var nå i gang, på kunstens premisser, med kommentarer i form av utøvende kunst, og sterke røster fra ordløse bilder og skulptur. Tema for samtalen var «Hvordan kan kunsten være en frigjører av det undertrykte og det ordløse«.

Initiativtagerne og arrangørene Sonja Bunes og Lovise Angen Krogstad ledet panelsamtalen sammen og presenterte de utøvende kunstnerne på scenen. Sonja var ellers hovedsakelig ansvarlig for utstillingen og ressurssentrene. Lovise hadde ansvar for alt som skjedde på scenene, sammen med musikalsk leder Preben Olram.

Anne Grethe Herland, aka FortellerAnne, sitt bidrag til den kunstneriske samtalen var en monolog hun hadde skapt spesielt for denne anledningen. Publikum var helt tyst og mange kjente nok i magen hvordan jenta Anne Grethe fortalte om hadde det.

Anne Lande fremførte fire egne låter, akkompagnert av
Anders Aarum på piano. Et vakkert samspill, lavmælt intensitet og rørende toner:

• Bølgene.  
  Andreu Jacob og Anne Lande.
• Desembersang for novemberbarn.
  Tekst og vokal: Anne Lande. Komponist: Per Husby.
• Trøstesang.
  Anne Lande med Per Husby og Tom S. Lund
• Å, kunne jeg reise tilbake.
  Andreu Jacob og Anne Lande.

Lovise AK og Preben Olram har spilt sammen i flere år og ved mange anledninger. De formidler et stort spekter av følelser gjennom Lovise sine tekster og melodier. Preben fungerte også som teknisk og musikalsk leder på arrangementet.

På åpningen spilte de låta «Tør å spør«, samt noen strofer fra «Mosaikkbarn» som er del av Lovise sitt prosjekt:

Hjemmefrontens Barn», et kunstnerisk prosjekt; album, konserter og et undervisningsopplegg som formidler historier og erfaringer om å vokse opp med ulike former for vold. Gjennom musikk, poesi og norske låter ønsker Lovise AK å skape en større kjennskap til og forståelse av en gruppe som ofte har blitt usynliggjort.

Se her: https://www.loviseak.no/hjemmefrontens-barn/

Avslutningen på åpningen ble ganske dramatisk!

Som en kraftig kommentar, da Sonja Bunes henvendte seg til publikum for å høre om det var noen spørsmål, smalt hennes maleri, som hang i bakgrunnen, rett ned i det som lå under – celloen fra slutten av 1800-tallet!!!

Etter braket, måpende stillhet. Så, – raske bevegelser fra Kristin Værholm for å sjekke sitt vidunder av et instrument. Sonja våget så vidt å snu seg da hun så folks reaksjoner. Hvordan skulle hun ha råd til å erstatte noe sånt? Det var blå striper fra lerretet under strengene på celloen og en lettere nervøs cellist gikk ut for å teste instrumentet.

For ikke å ødelegge stemningen helt delte Sonja sin spontane tanke fra scenen. «Phanthom of the Opera is here», og bruker tittelen på bildet for å si:

«Størst av alt er kjærligheten!«

God kommentar på et bra tidspunkt i så fall. Latteren brøt ut. Stemningen lettet. Celloen hadde klart seg. Samtalen løsnet, og vi kunne kjenne på en vellykket åpning.

Sonja Bunes delte ut roser og kunstverk til deltagerne på scenen.

Kunstverket de fikk er ganske spesielt, og krever instruksjon for å brukes fullt ut. Trykket på aluminiumsplate ser tilsynelatende enkelt ut. Et fotografi av en leire-skulptur som står til tørk.

Jonas Haavik fra Connected.ART viser deltagerne og publikum hva verket faktisk inneholder.

Tittelen er «Clady» og det er en digital skulptur med utvidet virkelighet. Sonja Bunes har laget skulptur og bilde. Connected.ART, ledet av Jonas Haavik, står for fotogrammetri, eller 360-graders fotografering, og teknologien bak digitaliseringen av skulpturen.

«Clady» er et verk som blir som en møteplass i seg selv innenfor den møteplassen helgen skal være. Nysgjerrig samles folk for å se på det som er synlig, og på at det usynlige ved den blir synlig. Dette er fortsatt en nyhet for mange.

Vi har fått flere tilbakemeldinger på at det var fint hvordan vi balanserte det triste, vonde og ekle med det fine, varme og sterke. Publikum nevner at de opplevde arrangementet som verdig.

Av hensyn til publikum på et så sterkt og følelsesladet arrangement har vi ikke fotografert dem.

Marianne Lind er et forbilde. Uten hennes tidligere virksomhet hadde ikke dette arrangementet vært mulig. Lovise AK er en artist som kombinerer sitt kunstneriske arbeid med fagkunnskap og aktivisme. Gjennom hennes tekster gir hun en stemme til dem som av ulike grunner ikke blir hørt, enten det er seksuelle overgrep eller annen vold i hjemmet som ligger til grunn.

Utstillingen «sårbarhet, skam og STYRKE»

I Christiania eldste rådhus vises flere klassiske malerier som ser ut til å være malt samtidig med byggingen av huset fra 1600-tallet. Problematikken med seksuelle overgrep mot barn har vært med oss minst like lenge, ennå lenger, men det er ganske nylig at vi har begynt å snakke åpent om det uten skam.

Skulpturene som er stilt ut er figurative, som de fleste maleriene og tegningene. Kontemporær collage-kunst, både fargerike og svarthvite, henger blant klassiske tegninger, fotografi, dikt, video med performance, og moderne teknologi.

Bildene på utstillingen kan tolkes i flere retninger, men formidler alle følelser som er relevante for tematikken denne helgen. Ikke alle som deltar som utøvende eller billedkunstnere er utsatt selv, men alle støtter opp med det de kan på denne Verdensdagen for forebygging av seksuelle overgrep mot barn.

Søndag var en rolig dag uten andre begivenheter enn utstillingen. Det var en konstant flyt av besøkende som fikk muligheten til å ta inn billedkunsten og føre gode samtaler rundt bildene.

Vi hadde hatt en performance-kunstner i tankene, Liliana Borge. Da lokalet ikke egnet seg for hennes kunst måtte vi avlyse i siste liten.

En av billedkunstnerne, Anders Five Gunnerud, uteble på grunn av sykdom så det ble omrokkeringer i den planlagte opphengingen.

De som stilte ut var: «Kim» Camilla Cecilie Røren, Line Ulvnes, Astrid Senja Cyrus, Maria Stensvold Ånonsen, Jonas Vilberg, Frode Lillesund, Guro Berger, Maike Sjåfjell, Marit Fr. A, Thelma Clüver og Sonja Bunes.

Lokalet var ikke helt uproblematisk i forhold til det å lage en utstilling, men det ble til slutt såpas bra at Opera til folket ønsket å la det henge oppe til sitt publikum ut året og videre inn i 2023.

Konsertforestillingen

Intensjonen og tanken bak hele møteplassen «Kunsten som formidler av det ordløse», og konsertforestillingen, var å samle aktører og artister hvorav noen har egen erfaring, de er overlevere, andre relaterer til tematikken gjennom sitt arbeide, sitt virke, eller er opptatt av det i sin kunst uten selv å ha opplevd seksuelle overgrep i barndommen. Kanskje er de pårørende, eller kjenner noen. Det er i denne sammenheng uinteressant. Vi er sammen i engasjementet.

Samlet på scenen var ulike typer musikalske uttrykk og sjangre, fra mer rocka uttrykk til sarte ballader. Det var en innholdsmessig balanse mellom det tunge, vonde, og håpet og styrken.

Velkommen! Martin Hristov, appellant fra Nok. Oslo, ønsket velkommen og koblet dagens tema «Verdensdagen for forebygging av seksuelle overgrep mot barn» til «Kunsten som frigjører av det ordløse» og konsertforestillingen. Han informerte om arbeidet og tilbudene ved Nok.Oslo – senter mot incest og seksuelle overgrep. Han sa blant annet:

Slik som kunsten er udefinerbar, er også helbredelsen det. Den som skaper kunsten, oppfinner den og finner dens mening. Og det ses tydelig her i dag.

Lovise AK med band, spilte låter fra hennes første album «Tapre Barn» (april, 2021), med historier om ulike former for oppvekstvold. Med seg hadde hun inviterte gjesteartister, musikere, skuespiller, tekstforfatter og en dansekunstner. 

Hva som ble fremført:

• «Headbanging på dagtid», Lovise m band; En rocka protestlåt mot oppvekstvold, der alle musikerne på scenen deltok.
•  «Under Radaren», Lovise med band; en sårbar låt om incest, som forteller en historie om en jente ingen oppdaget, uttrykt av dansekunstner Maria Klungnes Berg.

• «Den hemmelige sommer», et dikt av Andre Bjerke om den kreative styrken, om drømmer, håp og livsgnist, fremført av skuespiller Hilde Hannah Buvik 
•  «Tål meg ikke mål meg». Lovise med band synger en låt som handler om å bli sett i psykiatrien, om å forstå historiene bak og ikke bare måle symptomer.
• «Alt henger sammen», en låt av Preben Olram der Kristin Værholm spiller Cello. En låt om hvordan ting ideelt burde være
• «Mosaikkbarn», Lovise med band fremfører en sårbar låt om de alvorligste konsekvenser av overgrep mot barn og unge.
• «All the wrong places», en tekst og låt; av Lotte Pia Stenfors, med Helge Nysted på piano.
• «Tør å spør», Lovise med alle artistene, også delvis allsang. En låt om å tørre å bry seg, om at ikke alle er bare det du ser og at vi sammen er sterke.
• PAUSE – 20 minutter. Kunstutstillingen var åpen for publikum og det var forfriskninger.
• «Falsk alarm». Preben Olram synger, sett fra et mannsperspektiv. Låten handler om senfølger ved overgrep i oppveksten.
• «Mammas Blues”. Lovise med band synger om en mors overgrep i form av total kontroll over en sønn.
• «Nøkkel av gull». Marianne Jørgensen og Erlend Michael Sæverud, sang en låt om de gode tingene i livet, om håpet. 
• «Tapre Barn». Lovise med band. Maria Kristina Klungnes Berg danser til tittel-låten på albumet med samme navn, en rocka protestlåt mot at ingen så eller grep inn.
•  «Engelen». Hilde Hannah Buvik fremfører Lovises AK sin tekst om en sårbar ung kvinne som havner i menneskehandel/prostitusjon. Preben Olram på elgitar.
• Tablå impro er en instrumental heavyrock, med trommeslager Jonathan «Nona» Simpson og gitarist Marius Melleby.
• “The Darkest Nights”. Lovise AK synger, Helge Nysted på piano, Kristin Værholm på cello. En trøstesang, men også en hyllest til kunsten, musikken, humoren og alt som gir oss kraft.

Etter ekstranummer og stående applaus delte Sonja Bunes ut roser til artister og musikere på̊ scenen:

Lovise AK, tekstforfatter, artist, vokal, psykolog
Preben Olram, bass, gitar, vokal
Helge Nysted, piano
Marius Melleby, gitar, vokal
Jonathan «Nona» Simpson, trommer
Kristin Værholm, cello
Maria Kristina Klungnes Berg, dansekunstner
Marianne Jørgensen, artist og låtskriver
Erlend Michael Sæverud, gitar (og filming)
Lotte Pia Stenfors, tekstforfatter, terapeut
Hilde Hannah Buvik, skuespiller, kunstnerisk veileder

Tilbakemeldinger fra publikum

Det er ikke vi og de som har opplevd overgrep, her var alle på samme plattform. Passet godt å kalle det «Møteplass», for, ja, her er vi alle likeverdige, og like.

Flere fra publikum som var til stede på arrangementet var enige i dette.

ABR, billedkunstner (skrevet på Facebook-veggen til arrangementet): I går var jeg vitne til noe stort. En konsert med dype tekster om overgrep mot barn og om å finne mot til å leve videre. På intimscenen på Gamle Raadhus Scene fikk vi formidlet det mange ikke kan snakke om, og mange bærer uten støtte fra storsamfunnet. Det var en nydelig konsert med flere stemmer, hvorav Lovise A Krogstad var den som formidlet sanger fra tidligere utgivelse og ga oss innblikk i kommende prosjekt. Hun bandt konserten sammen, med fortellinger fra hennes erfaringer som psykolog – mellom låtene. Vi satt vel alle ytterst på stolkanten, med tårene i øynene fra første stund, til vi fikk høre den forløsende låta helt på slutten «The Darkest Night», en trøstesang om håp og forsoning. Tusen takk til dere alle som spilte, sang, danset og leste for oss. Jeg vil være der neste gang også!

HØ, terapeut: Takker hjerteligst for en sterkt berørende, vakker, fengende og nær konsertforestilling. Så mange «fine folk», musikere, sangere, poeter og billedkunstnere vevet sammen.  Et viktig arrangement, også fylt med lys, håp og varme.

NN, forfatter og overlever: Dette var ikke kleint, som jeg var redd for at det kunne bli, men så ærlig, verdig og gikk rett i hjertet.

NN, overlever: Dette var «spot on», jeg kjente meg på en måte igjen, i alt. Dette er så viktig!

EW, musiker: Å greie balansen mellom det tunge, tøffe og triste og å formidle håp og styrke, er ikke lett med dere greide det. 

Takk til alle selvhjelps- og ressurssentrene som var tilstede lørdag

Nok.Oslo – senter mot incest og seksuelle overgrep
Dixi Ressurssenter
HHRI Mental Health and Human Rights Info
VAKE Kirkelig Ressurssenter mot vold og seksuelle overgrep

Utsatt mann og RVTS Øst Regionalt Ressurssenter om Vold, Traumatisk Stress og selvmordsforebygging, Region Øst ble dessverre forhindret fra å delta. Stine Sofies Stiftelse fikk forespørselen litt for sent, men uttrykker ønske om å bidra i 2023.

Markeringen av Verdensdagen for forebygging av overgrep mot barn 2023 vil ta en annen form, men engasjementet skal bli minst like stort.

_____________